Hjelp til å komme ut av skapet?

09.okt.2011 kl.21:09 i Blogg    6 kommentarer

Hei hei, alle sammen!

Har veldig lite å skrive om for tiden, så har spurt venner og bekjente, og til tider random folk jeg har møtt på chatroulette eller litt sånt om tips til hva jeg kan blogge om! Og da var det en som kom med et passe bra tema! Akkurat det å komme ut av skapet! Noe jeg også syns passer, ettersom det er et par som har spurt meg om hjelp til det! Altså, hvordan de kan komme ut til familie og venner! Så hvorfor ikke blogge litt om det, og kanskje dele litt meninger og tips til å komme ut? 

Kan vel starte med å si at det å komme ut av skapet er langt ifra lett! Og klart er det også annerledes ifra person til person! Og dere må virkelig ikke tro jeg er en ekspert på dette tema, men kan jo fortelle litt om et par måter jeg har hørt om som jeg selv syns er veldig bra! 

En av de beste metodene er jo så klart å samle hele familien og bare si det rett ut!  "Mamma, pappa, jeg homofil/lesbisk"! dette var jo også det jeg gjorde. Jeg bare sa det rett ut, enkelt og greit! Men skjønner virkelig at det kan være skremmende for mange! Og hvis du føler selv at noen i familien din ikke kommer til å ta det like bra som resten, så heller fortell det til den du stoler mest på i familien og som du tror kommer til å ta det veldig bra, så han eller hun da kan hjelpe deg med å fortelle det til resten av familien!  Samme når det gjelder venner. Finn de du stoler mest på, og fortell det til dem først. Da har du alltid noen å lene deg på hvis det skulle bli vansklig, og du trenger litt støtte!

En av bra måte å komme ut av skapet på til familie, og hovedsaklig foreldre, er å skrive et brev. Har hørt om et par som har gjort dette, og det har tydeligvis vært mye lettere.  Dette er vel også en god måte for de som innser at de ikke helt tørr å fortelle det ansikt til ansikt! Skriv et langt brev og forklar situasjonen og hvordan du har det. Etterlat deretter brevet på kjøkkenbordet eller et sted det er lett å finne før du drar på skolen, eller ut for å møte venner eller noe sånt! Gi dem tid til å tenke over situasjonen istedetfor å bare fortelle det rett frem, og håpe på det beste der og da! Dessverre så vil ikke alle foreldre ta det like bra akkurat der og da, så det å legge igjen et brev kan være en fin måte å komme ut av skapet på!

Den siste måten er veldig lik den forrige. Bare at istedetfor å legge igjen et brev, kan du ta det over telefon! Litt mer upersonlig enn de forrige, men kan også være lettere for noen! Du kan enten ringe og fortelle det over telefon. eller du kan sende en sms mens du er på skole eller jobb, eller som sagt, bare ute med venner!

Det finnes sikkert mange andre bra måter å komme ut av skapet på, men dette var de jeg nå kom på i farta! Og har du noen andre måter du mener kan hjelpe, så gjerne legg dem igjen i en kommentar!  

Lykke til, folkens! 

 

For de som ikke har sett denne videoen ennå, så er dette et eksempel på hvordan det er å komme ut til foreldre over telefonen!

6 kommentarer

Marius

09.okt.2011 kl.21:29

alle kjempe bra måter og komme ut på : ) men jeg vil bare si at det å skrive et brev funker kjempe fint : ) men vil bare sette på en liten (OBS) det kan være utrolig skummelt og komme hjem når du vet dem har lest brevet. får sikkert en del tanker i hodet....men jeg tror det vil være vært det! : ) Hilsen Marius : )

Sukkerspinn

10.okt.2011 kl.15:18

Bra innlegg det :) Er nok en del som trenger hjelp til det, blant annet meg,haha. Det med brev har jeg tenkt på, og jeg tror jeg kommer til å skrive et å legge det ut på bloggen først. Så har jeg det der, alt jeg har lyst til å si, den dagen jeg klarer det. Og så har jeg tenkt på at familien kan få lese bloggen en eller annen gang i fremtiden, så kan de se tilbake hvordan jeg hadde det i denne perioden. Men det å skulle komme ut er virkelig ikke lett. Hvis du Marius,som har kommentert over, kommer innom igjen, så kan du svare på dette - skrev du brev?

Jeg sendte melding til mamma for noen år siden...men det gikk ikke så bra. Det skal sies at jeg kanskje ikke valgte det helt rette tidpunktet (med tanke på andre ting), men jeg fikk det bare for meg at jeg ville si det. Det angrer jeg på nå. Jeg vil ikke gå i detalj, men hun "tvang" meg til å snakke med en psykolog om det. Det var ille å skulle møte henne dagene etter dette, og jeg ble så usikker og lei at jeg lukket meg mer inn, og klarte plutselig ikke å forklare noe. Fikk ikke til å fortelle noe om hvordan jeg føler det, og hvis jeg prøvde,ble det blåst vekk. Jeg veit at familie bør få tid på seg til å ta det inn over seg,jeg forstår at de kan trenge det. Men noen måneder etterpå snakket vi plutselig om det igjen, og det var ikke noe bedre da. Hun trodde ikke på meg, og igjen ble det krangling og jeg klarte ikke å si noe. Siden det har vi ikke nevnt det. Og ikke vil jeg det heller, det knyter seg helt inni meg bare å tenke på å skulle si det igjen (også er det andre ting som gjør at jeg ikke klarer å takle en negativ reaksjon nå, det er liksom nok for tiden). Alt det har ført til at jeg er mye mer usikker, og veldig ofte sier til meg selv at jeg bare innbiller meg alt, og at jeg må slutte å "tulle".

Så nå skjønner du kanskje hvorfor det er så vanskelig for meg...men det er godt å skrive det ned osv, og kanskje jeg kan få noen råd, eller bare noen som kjenner seg igjen til å lese. Kanskje jeg får prøve noen andre i familien ved en senere anledning? ..vel, en dag går det vel :)

Mitt liv som homofil

10.okt.2011 kl.21:19

Sukkerspinn: Hei, og takk for kommentar på bloggen! :) Kan alltid stole på at du kommenterer når du er innom, så det er koselig å se! :) Men iallfall. Leste kommentaren din, og har ei venninne som er i en alt for skremmende lik situasjon, så tenkte dere to kanskje ville snakke om det? Kan jo være greit å ha noen å snakke med om det som forstår situasjonen, og jeg vet hun virkelig kunne trenge det! Du får svare hvis det kunne være interesant da! :)

Sukkerspinn

11.okt.2011 kl.13:46

Det kan du stole på vettu! ;) Oi! For et sammentreff. Det hadde vært veldig greit å ha noen å snakke med, som forstår situasjonen :) for det har jeg ikke nå! Er hun interessert i det da? Da kan du bare be henne sende mail til blogg-mailen min: sukkerspiinn@hotmail.com, så slipper jeg å gi ut navnet mitt, eller min vanlige mail her :) Tusen takk for at du tenkte på det! :)

voaao

23.okt.2011 kl.21:56

jeg kjenner en fra askim!

Sukkerspinn

08.nov.2011 kl.08:49

Ville hun ikke? :)

Skriv en ny kommentar

Mitt liv som homofil

21, Askim

Homofil gutt ifra Indre Østfold som ikke har stort annet å gjøre på fritiden, så derfor tyr man til blogging! Noe dere lurer på eller noe, kan jeg kontaktes på email eller på facebook! mittlivsomhomofil@hotmail.com www.facebook.com/mittlivsomh0m0fil www.facebook.com/fredrik.johannessen Vi blogges!


Skeiv.no - møteplassen for lesbiske, homofile, bifile og andre skeive



hits